«Doping blir snarveien når treningen skal være effektiv og gi gode resultater»

Prestasjonspress på arbeidsplassen kan føre til dopingbruk.

Ønsket om å være produktiv på arbeidsplassen vil i fremtiden kunne legitimere bruk av doping, mener professor John Hoberman (2005). Med en sterk interesse for idrettsvitenskap, identifiserer han en bakenforliggende årsak til doping i boken Testosterone dreams. Når vi er skapt for å jage etter selvoptimalisering, og stadig er i tvil om vi i det hele tatt er gode nok, befinner vi oss mentalt på et «tog» der doping ikke er mange stasjoner unna.

Århundrets dilemma for norske arbeidstakere ser ut til å være problemer forbundet med tidsklemma. Når man hele tiden må vise til gode prestasjoner på jobb, trening og i familielivet, skulle døgnet gjerne vært lenger for noen.

Doping blir snarveien når treningen skal være effektiv og gi gode resultater. For selv om resultatene er kortsiktige og bivirkningene ødeleggende, kan fristelsen bli stor for en som ikke rekker å tenke lenger enn de neste 24 timene.

Det å levere både på trening, på privaten og i arbeidslivet krever viljestyrke og dedikasjon. Ofte glemmes det at viljestyrken som kommer gjennom prestasjonsfremmende dopingmidler ikke er permanent, ettersom den første perioden på steroidekur kjennes ubegrensede positivt. For en arbeidsgiver er det ikke problematisk med en ansatt som er den beste versjonen av seg selv, før man oppdager at arbeidslysten kommer fra et dopingmiddel som kan gi alvorlige psykiske og fysiske helseeffekter.

Evnen til å leve et liv der jobb, trening og familie står i balanse, krever en forståelse av faktisk kapasitet og begrensninger. Dersom en ansatt kjenner sine styrker og svakheter, har vedkommende et bedre utgangspunkt for å håndtere hverdagen med kognitive verktøy som for eksempel tidsstyring. For ansatte med færre ressurser, er det derfor viktig at arbeidsgiveren kan tilpasse sin forventing til den enkelte.

Det gagner et konkurransedyktig arbeidsmarked å tilpasse hverdagen til arbeidstakeren, slik at individuelle behov også kan imøtekommes. Stadig flere legger til rette for trening i arbeidstiden, varierte oppgaver og fleksibilitet ved sykdom eller behov for avspasering. Når arbeidsgiveren skaper brede rammer for den ansatte, kan det likevel bli for bredt. Her er det en forskjell på det å være fleksibel, og det å ikke bry seg om fremgangen til den enkelte. Dersom en øker egenansvaret til en ansatt som kanskje trengte tett oppfølging, blir vedkommende stående alene i stresset. Til tross for den ansatte kanskje fremstår som uovervinnelig, vil vedkommende i slike sammenhenger kunne oppleve lav arbeidsmotivasjon og lav mestringstro.

Dette er risikofaktorer som er forbundet med bruk av prestasjonsfremmende midler

Studier viser at en av de viktigste årsakene til jobbrelatert stress er egen evne til å prestere (Michie, 2002). Det viser seg særlig hos personer med høyt konkurranseinnsikt. Når arbeidsforhold tilrettelegges for at måloppnåelse skal ligge fremst i bevisstheten, er det vanskelig å takle situasjoner der man plutselig henger etter med egne prestasjoner.

Det er når den som presterer stagnerer at motivasjonen for dopingbruk styrkes.

The sky is the limit, sier noen om organisasjonens mål. Men for enkelte er veien opp til skyene lang. Før målene kan nås og ambisjonene oppfylles, må man etablere et fellesskap som planlegger reisen med beina godt plantet på jorda.

Hør gjerne på vår pokast om doping også, du finner den her

Referanser

Hoberman, J. (2005). Testosterone dreams: Rejuvenation, aphrodisia, doping. Univ of California Press.

Michie, S. (2002). Causes and management of stress at work. Occupational and environmental medicine, 59(1), 67-72.