Toppmøte om rus og arbeidsliv: Alkoholbruk er ikke alltid en privatsak

Når bruken av alkohol påvirker jobben negativt – som hos «Per» – er det ikke lenger en privatsak, og arbeidslivet bør bruke tid på forebygging og tidlig innsats. Majoriteten av den voksne befolkningen er i arbeidslivet. Der møtes vi, og utvikler kulturer som påvirker valgene vi tar. Arbeidslivet er en viktig arena.

Problematisk bruk av alkohol kan påvirke arbeidslivet på flere måter

Vi har mye dialog med arbeidslivet. Fra denne dialogen, fra studier og undersøkelser, vet vi at problematisk bruk av alkohol fører til fravær, ineffektivitet, sikkerhetsrisiko, omdømmerisiko og at det påvirker arbeidsmiljøet negativt.

Alkoholrelatert fravær og ineffektivitet alene, koster arbeidslivet årlig, minst 1,1 milliarder kroner.

Forebygging og tidlig innsats handler med andre ord både om enkeltmenneskers livskvalitet, kulturen på arbeidsplassen og økonomi.

To hovedutfordringer

Med bakgrunn i våre erfaringer fra arbeidslivet, ser jeg to hovedutfordringer med arbeidslivets innsats mot problematisk alkoholbruk:

1. Mange lar være å forebygge.

Det er en forestilling om at forebygging er komplisert og tidkrevende. Enkelte tenker «ingen hos oss har problemer». Dette forteller arbeidsgiver- og arbeidstakerrepresentanter i et bredt spekter av bransjer og størrelser fra hele landet til oss i Akan.

Dette ser vi også fra vårt digitale verktøy, «Pulsmåler». Her har vi informasjon fra 1400 rapporter, hvor virksomheter selv har vurdert sitt forebyggingsarbeid. Nesten 2 av 5 svarer i liten grad når de vurderer hvordan de forebygger og håndterer utfordringer knyttet til problematisk bruk. I tillegg svarer 45 % at ansatte i liten grad kjenner til hva som gjelder på dette området. Dette siste bekreftes også i en av FHIs undersøkelser om alkohol og arbeidsliv.

2. Tiden fra bekymring til handling ofte er for lang, og da reduseres muligheten til å få gjort noe. Slik som det var med «Per».

De fleste som kontakter Akan fordi de er bekymret, har vært bekymret en stund.

I en undersøkelse vi fikk gjennomført før sommeren blant 800 ledere, svarte nesten to av fem (37 prosent) at de ikke hadde tatt en samtale til tross for at de var bekymret. I Pulsmåler ser vi det samme: kun i overkant av én av fire svarer at virksomhetens ledere i stor grad snakker med ansatte de er bekymret for.

Hvorfor tar det så lang tid før noe skjer?

Vi kan forklare den lange responstiden psykologisk. Det kan også skyldes kulturen på arbeidsplassen, der mange ikke snakker om ting som oppleves utfordrende.

I tillegg er det årsaker som:

• Redsel for å ta feil, og for reaksjonen man møter
• En oppfatning om at alkoholbruk er en privatsak
• Mangel på kunnskap om hva man skal gjøre

Under pandemien har mange ledere opplevd det mer krevende å fange opp bekymringsfulle endringer hos ansatte når alt foregår digitalt. Våre råd er å ha på kamera, og å minne om at virksomhetens policy også gjelder på hjemmekontor. For øvrig gjelder våre råd for forebygging og tidlig innsats uansett pandemi eller ikke.

Erfaringene fra siste år er at hjemmekontor gjør forebygging enda viktigere. Vi kan hjelpe med å møte disse utfordringene jeg har pekt på.

To konkrete forslag til ledere

Jeg har to forslag til dere:

• Løft fram de gode eksemplene, del erfaringer og lær av hverandre slik at flere gis muligheter til å snakke om virksomhetens alkoholkultur og sette ord på hvordan de vil ha det.
• Jeg vil også invitere til å være med å skape trygghet blant deres ansatte. Gi dem kunnskap om hvordan de med enkle grep kan forebygge og korte ned tiden fra bekymring til handling.

Vi vet at mange virksomheter ønsker å gjøre mer på dette området enn de gjør i dag. De fleste ansatte ønsker klare rammer for alkoholbruk både i og utenfor arbeidstiden, og det forventes at de som får problemer tilbys hjelp. Vi vet også at tilbud om hjelp bidrar til å redusere antallet som faller ut av arbeidslivet.

Det viktigste dere gjør er å forebygge, og korte ned tiden fra bekymring til handling.