«Hun er rusavhengig». Hvilke assosiasjoner gir det deg?

Vi kategoriserer og setter hverandre i «bås» uten å ha peiling, uten å kjenne personen og uten å spørre før vi dømmer.

Jeg kom tidlig til konferansen, for å mingle litt og for å høre hva foredragsholderen før meg hadde på hjertet. Innlegget var interessant, og jeg konstaterte med glede at jeg kunne bygge videre på mye av det hun sa. Det nærmet seg avslutningen. Hørte jeg riktig? Jeg spisset ørene. Jo, hun snakket om «blårussen» som bare er opptatt av at alt skal effektiviseres, telles og rapporteres.

Jeg følte meg truffet fordi jeg selv er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole. Men jeg kjente meg ikke igjen i historien om «blårussens» fæle inntogsmarsj. Hennes innlegg var selvsagt ikke rettet mot meg, men beskrev en kultur mange mener økonomene står for.

Lett å plassere hverandre i «bås»

Det er lenge siden uttrykket «blåruss» ble noe mer enn en betegnelse på de som har tatt økonomiske fag på videregående og har blå russedress. I norsk glosebok står det blant annet:

Uttrykket «blåruss» brukes også i politiske debatter og retorikk som nedsettende og ironisk betegnelse på unge politikere som klandres for å legge ensidig vekt på økonomisk-rasjonelle vurderinger. Uttrykket brukes også med jevne mellomrom i dagspressen.

Denne kulturdebatten skal jeg ikke gå inn i. Mitt hovedpoeng med denne bloggen er hvor lett det er å plassere hverandre i «bås». Jeg erfarte det allerede sommeren før jeg begynte på studiene hvor jeg ble møtt av en godt voksen mann med følgende; «Jasså, så du skal ta blårussutdannelse og spisse albuene»? Jeg har møtt det i ulike jobber hvor jeg har vært eneste økonom, en forutinntatthet. Stemplet «blåruss». En sånn fæl person som mener at alt handler om bunnlinjen, en følelsesløs person som ikke bryr seg om mennesker.

Møte hverandre med nysgjerrighet og interesse

Jeg er siviløkonom. Jeg vet at motivasjon henger sammen med autonomi, mestringsfølelse og opplevelsen av sosial tilhørighet.  Og i kunnskapsbedrifter, som for eksempel Akan kompetansesenter, er det menneskene som står for hele produksjonen. Har vi det bra, gir det resultater. Jeg er glad i mennesker, bryr meg om hvordan min familie, venner og kolleger har det. Men jeg er selvsagt også opptatt av at vi som kompetansesenter lykkes. Jeg vet at da må vi spille på lag. Innse at vi har ulik bagasje, møte hverandre og ulike synspunkter med nysgjerrighet og interesse.

Jeg går i samme fella selv

«Han er blåruss». «Hun er fra Bærum». «Han er innvandrer». «Hun er rusavhengig». «Han er spilleavhengig». Vi kategoriserer og setter hverandre «i bås» uten å ha peiling, uten å kjenne personen, og uten å spørre før vi dømmer. Assosiasjoner får fritt spillerom. Vi omtaler vidt forskjellige enkeltpersoner som en homogen masse. Ofte basert på egne erfaringer med enkeltpersoners atferd, eller stereotypi. «De sluttet å kalle meg «Lise». Jeg ble hun rusavhengige». Damen jeg sikter til opplevde å bli gitt en annen identitet.

Jeg er ikke noe bedre selv. Går i den samme fella rett som det er. Men jeg prøver å være bevisst at grupper med samme utdanning, innbyggere fra samme land og grupper med samme utfordringer, består av mange ulike enkeltindivider.

Rusavhengig – hvilke assosiasjoner gir det deg?

«Han er rusavhengig». Hvilke assosiasjoner gir det deg? Tenker du på en dyktig forretningsadvokat? En superselger? Elevenes yndlingslærer? En butikkansatt? Det er lett å tenke på dem vi møter i bybildet, eller «den alle kjenner til» på mindre steder. Men mennesker som drikker så det går utover helsa, viktige oppgaver eller relasjoner, finnes i alle yrkesgrupper og i alle samfunnslag. Men de er ikke like. De har ulike historier. Ulike årsaker til hvorfor de drikker.

Hvordan gikk det med foredraget mitt? Fristelsen ble for stor. Jeg åpnet med «jeg er siviløkonom og glad i mennesker».