Lærlinger og rus: – Det er mye usikkerhet der ute

Elektrikerlærlingen virker beruset på jobb, og bedriften er bekymret. Hvem har ansvaret for oppfølgingen? Denne problemstillingen ble utgangspunktet for et gratis webinar for opplæringskontorene.

– Det er ingen god grunn til at ikke lærlingene skal være en del av det forebyggende arbeidet i en bedrift. Når vi involverer lærlingene på dette tidlig, skaper vi en arena hvor vi kan ha en åpen kommunikasjon, sier Kristine Pedersen, tidligere HR/HMSK-leder i Trosvik industri AS.

På Akan kompetansesenters gratis frokostwebinar “lærlinger, arbeidsliv og rus”, delte hun sine erfaringer med å inkludere lærlinger i bedriftens rusmiddelforebyggende arbeid. Målgruppen for webinaret var opplæringskontor og lærlingansvarlige i bedrifter.

Hvem har ansvaret?

Gjennom veiledningstelefonen til Akan kompetansesenter, har de gjennom mange år mottatt undringer fra arbeidslivet om lærlinger. Hvordan skal de følge opp lærlinger med rusmiddel- eller spillutfordringer, og hvem har egentlig ansvaret? Skolen? Lærlingplassen? Opplæringskontoret?

– Vi ønsker å ta unge i arbeidslivet på alvor. Det vi jobber med, handler om å hindre frafall i arbeidslivet. Lærlingene er fremtidens arbeidskraft, og vi er tjent med å sørge for at de står i arbeid. Vi opplever at det er mye usikkerhet der ute om hvem som har ansvaret. Derfor arrangerte vi dette webinaret, sier Stian Fjerdingen, seniorrådgiver i Akan kompetansesenter.

De siste par årene har Fjerdingen og seniorrådgiver Hasle Løchen hatt møter med fylkeskommuner, lærlingombud, opplæringskontor og virksomheter med lærlinger. De ønsket å finne ut hvilke erfaringer de sitter på.

– Vi har gått inn med en nysgjerrig holdning. Vår tanke er at disse kan være en viktig bidragsyter til å jobbe rusmiddelforebyggende for lærlinger, sier han.

Vi er alle bare mennesker

Da Kristine Pedersen jobbet i Trosvik industri, jobbet hun mye med lærlinger, unge ansatte og utplasseringselever. Noen av tiltakene de hadde for nye lærlinger, var en HMS-gjennomgang hvor Akan-arbeidet var inkludert. Det vil si forebygging og håndtering av problematisk bruk av alkohol, illegale rusmidler, legemidler, doping og gaming.

– Vi hadde mye fokus på å at det er menneskelig å oppleve utfordringer i livet. Hvis man har en utfordring, eller er usikker på om man har det, så kan man få hjelp og veiledning.

Hun er opptatt av å få frem at utfordringer på hjemmebane, kan gi utfordringer på jobb.

– Det er viktig å huske på at vi er et helt menneske, og ikke bare en arbeidstaker. Personer som har utfordringer innen ulike typer rus- eller spilleproblematikk, kan også ha psykiske vansker, problemer hjemme eller har levd med ulike traumer. Vi må huske å behandle alle på en god og rettferdig måte, sier hun.

– Hva var responsen fra lærlingene når du snakket med dem om dette?

– Det var stort sett den samme responsen uansett hva jeg snakket med dem om: Ofte var de stille og sa ikke så mye. Men da jeg fulgte opp på senere tidspunkt, så kom dialogen enklere. Vi hadde til og med noen som kom til oss og sa de hadde et problem på eget initiativ. En avtale kom på plass da hen var redd for å sprekke, og ønsket en Akan-avtale for å forebygge tilbakefall, sier hun.

Utfordrende å finne klare svar

Dette har ikke vært en enkel problemstilling å svare på for Akan kompetansesenter. Det er for eksempel veldig ulikt organisert i fylkeskommunene.

– For oss og virksomhetene har det vært utfordrende å finne klare svar på hvilke rettigheter og plikter lærlingene har. Men vi har stor tro på at Akan-modellen og våre anbefalinger knyttet til forebygging og ivaretakelse er gode verktøy også for lærlinger, sier Fjerdingen.