Jeg var forleden hos fastlegen. Legen satte seg på en stol litt på skrå ved siden av meg, og vi snakket om løst og fast før han gjorde nødvendige undersøkelser. I løpet av et par minutter var vi i balanse, og han kunne sette seg bak skrivebordet å skrive ut resepten. Jeg er sikker på at alle legens pasienter fikk den samme alminnelige gesten, vennligheten og tryggheten. Jeg følte meg sett, hørt og verdsatt.
I sårbare livssituasjoner har jeg merket meg hvor følsom jeg blir overfor andre. Familie, venner, kollegaer og arbeidsgiver, så vel som helsepersonellet jeg møter. Hvordan jeg blir møtt er ofte avgjørende for veien videre. Gir det meg håp og tro på at dette går bra, eller blir jeg usikker og urolig? Opplever jeg meg sett og verdig, eller oversett og mindreverdig?
Når det alminnelige blir noe av det viktigste
I boken «Bedringens sosiologi – Om potensialet i hverdagslig samhandling» (Skatvedt, 2020) tar forfatteren opp betydningen av det alminnelige i en terapeutisk prosess. Alt det hverdagslige vi vanligvis tar for gitt, som betyr mer for bedring og tilfriskning enn vi tror.
Blikket, den lille praten, daglige rutiner og det vanlige samværet som har betydning for et menneskes selvbilde og verdighet. Astrid Skatvedt er professor i sosiologi og forsker og skriver innledningsvis at hun i sine jobber, i et bredt spekter virksomheter innen rus- og psykisk helsefeltet, fant tydelige fellestrekk. Det var «nemlig at det vi gjerne ser som alminneligheter, kunne ha eksistensielle sider ved seg».
Det er ikke ubetydelig å tenke at vi har makt til å fremme, så vel som å hemme, andre menneskers egen opplevelse av «å ha det bra» og «å være bra» i en sårbar situasjon. Som leder og kollega, så vel som hjelper og helsepersonell. Å endre rusvaner og gjenvinne kontroll ut av en ruslidelse er en prosess som krever motivasjon, men også styrke og tålmodighet over tid. Av den det gjelder og de rundt.
Det er lett å tenke at behandling er avgjørende for å bli frisk. Men, som de fleste behandlere sier, varer tilfriskningsprosessen lenge etter at pasienten forlater klinikken. Nye mestringsstrategier skal tas i bruk, tillit skal bygges, kontroll og balanse skal gjenvinnes.
I denne prosessen er arbeidsplassen, ledelse og kollegaer betydningsfullt.
Interessante funn om rusbehandling og arbeidsliv
I vår seneste rapport «Sammen om endring: rusbehandling og arbeidsliv», ført i pennen av forskerne Bergljot Baklien og Astrid Skatvedt, har de sett nærmere på samhandling mellom rusbehandling, pasient som er i arbeid og arbeidsplassen. Hva hemmer og fremmer samhandling i komplekse endringsprosesser som behandling av ruslidelser svært ofte er?
Det kom frem noen interessante funn som er verdt å jobbe videre med. De viktigste faktorene de fant som forbedrer, var nettopp kunnskap og trygghet som grunnlag for åpenhet. Både hos den ansatte og hos arbeidsgiver. I tillegg til tid og fleksibilitet både hos arbeidsgiver og hos behandlerne.
Det som derimot virket hemmende for samhandling, var skam og redsel for tap av jobb og anseelse hos pasienten. Videre også fordommer og manglende policy hos arbeidsgiver, og når behandler la for stor vekt på det medisinske aspektet, mer enn det sosiale.
Se muligheter!
Når jeg jobber med det jeg gjør, ser jeg i praksis Akan-modellen som en mulighet for samhandling. I arbeid med forankring av Akan-modellen i virksomhetene, får arbeidsgiver og ansatte tilgang til kunnskap om alkohol, medikamenter, narkotika, spill og doping – bruk og problematisk bruk i en arbeidslivskontekst.
De får mulighet til å tilegne seg økt kunnskap om avhengighet og , og gjennom et systematisk forebyggende arbeid kan de bygge en trygg kultur med rom for tilrettelegging for ansatte som ønsker hjelp og oppfølging i arbeidssituasjonen i perioder. Jobben og kollegafellesskapet bidrar positivt.
Det alminnelige som å stå opp om morgenen, møte på jobb, rutiner i dagliglivet som er så viktig for livskvaliteten kan ikke gis i behandling, men kan legges til gjennom samhandling med arbeidsplassen. Når vi alle til tider er sårbare, sliter med rus eller annet, bør vi forvente god samhandling mellom hjelpeapparat og arbeidsplass helt reseptfritt.