La oss slutte å normalisere det som ikke er normalt

Illustrasjonsbilde: KI-generert med Midjourney

Det hender jeg stopper opp, og tar et tilbakeblikk på hva som har hendt den siste tiden. En kveld scrollet jeg meg gjennom nyhetssaker om alkohol og narkotika de siste månedene. Noen av overskriftene førte tankene mine tilbake til begynnelsen av 2000-tallet.  

Min ene datter, som gikk i niende, kom hjem med en invitasjon til storforeldremøte med politiet. Stinn brakke i gymsalen denne kvelden. Temaet var hasjbruk. Jeg husker ikke detaljene i hva som ble sagt. Men jeg husker veldig godt bekymringen og usikkerheten blant oss foreldre i etterkant.  

Jeg tok en prat med min datter og noen av vennene hennes kort tid etter. Da kom det fram at de selv hadde fått beskjed om at et par elever var tatt for å røyke hasj i skolegården. To elever av drøyt 400.  

Overskrifter skaper frykt

Er det historien som gjentar seg? Det siste året er det skrevet mye om narkotika, og spesielt om kokain. Overskrifter som «Frykter fri flyt av kokain i russetiden», «Helt normalt», «Kjempebeslag av kokain», «Nye kokain-tall. Dystert bilde», «Kraftig økning i kokainbruk», «Slår alarm om unge og rus: – Skremmende utvikling» og «Kokainsjokk på vestkanten».  Dette er kun et lite utvalg. Jeg vet ikke hva du tenker når du leser disse overskriftene. Men hadde jeg hatt ungdom i huset, ville jeg bli bekymret. Jeg sitter igjen med et inntrykk av at kokain er blitt et ganske vanlig rusmiddel.  Men er det det?  

Dersom hele artikkelen leses, kommer ofte et mer nyansert bilde fram. For eksempel at de færreste unge bruker narkotika. Alkohol er fortsatt det dominerende rusmiddelet blant unge. Det er et lite fåtall som bruker illegale rusmidler som kokain. Videre framkommer at det er ungdommen som drikker mest som også bruker illegale rusmidler. Men hvor ofte blir hele artikkelen lest?  

Den største utfordringen med disse sensasjonsoverskriftene, er faren for at det som ikke er normalt normaliseres.  

Hva sier forskning om bruk?

På FHIs hjemmeside finner vi at åtte av ti i alderen 16 til 79 år oppgir å ha drukket alkohol. Drøye én av tyve i alderen 16-64 år oppgir å ha brukt cannabis, og drøye én av 50 kokain. Alt er tall fra 2022 og omhandler bruk siste 12 måneder. Eldre drikker oftere enn yngre, men yngre har et mer risikofylt drikkemønster, særlig unge menn. Bruken av kokain blant unge voksne har økt de siste årene, og er høyest blant de som drikker mye alkohol.  

Hva er status i arbeidslivet?

På oppdrag fra oss, har FHI utarbeidet en rykende fersk rapport, hvor det framkommer at nesten 90 % av sysselsatte drikker alkohol. 15 % oppgir risikofylt alkoholbruk, som betyr potensiale for negative konsekvenser og/eller som på sikt kan være avhengighetsskapende.  3.8 % oppga å ha brukt ett eller flere illegale rusmidler i løpet av det siste året. Det er verdt å merke seg en økning i cannabisbruken blant kvinnelige sysselsatte i alderen 20-40 år. Nivået er nå det samme mellom kvinner og menn i aldersgruppen, 7 %. Kokainbruker blant mannlige sysselsatte i samme aldersgruppe har også økt, fra 3 til 6% de siste to årene.  

Alkohol bør få en større plass i samfunnsdebatten

En periode i fjor høst var det like mange mediesaker om narkotika som alkohol. Og for hele fjoråret var det et uforholdsmessig høyt antall mediesaker om narkotika sammenlignet alkohol.  

La meg presisere, i håp om å unngå misforståelser. Jeg mener på ingen måte at pressen ikke skal dekke det som kan framstå som nye trender, og endringer. Som det står i snl.no: Mediene, i første rekke de redaktørstyrte nyhetsmediene, anses å være av sentral betydning for at folk skal kunne fatte informerte valg og for at demokratiet skal fungere.   

Ut fra disse tallene, er det forståelig og riktig at bruken av narkotika og kokain er en del av samfunnsdebatten. Men henger mediedekningen på greip, når vi vet det er alkohol som brukes i alle aldersgrupper og som innebærer størst utfordring? Og studier viser at andelen som oppgir bruk av illegale rusmidler er betydelig høyere blant de med et risikofylt alkoholbruk?  

Dette er hvorfor jeg synes vi fortjener en samfunnsdebatt som i mye større grad handler om alkohol. Også ønsker jeg meg overskrifter som ikke bidrar til å skape unødvendig frykt eller til å normalisere det som ikke er normalt.