Medikamenter

En del medikamenter som sterkere smertestillende, beroligende og sovemedisiner kan redusere oppmerksomhet og reaksjonsevne, og derved ha betydning for jobbeprestasjoner og sikkerheten på arbeidsplassen.

Enkelte medikamenter påvirker sentralnervesystemet og dermed evnen til presisjonskrevende og risikofylt arbeid. I praksis vil dette si legemidler som kan medføre ruseffekt og som har dempende og/eller beroligende virkning. Flere medikamenter sammen kan forsterke hverandres virkning. Slike medikamenter er gjerne merket med en varseltrekant på pakningen.

Medikamenter man bør være særlig oppmerksom på er:

  • Sovemidler og beroligende medikamenter
  • Smertestillende og muskelavslappende legemidler på resept
  • Hostedempende midler på resept
  • Allergimidler

 

Medikamentene kan føre til:

  • Nedsatt oppmerksomhet
  • Mindre kritisk tenkeevne
  • Lengre reaksjonstid
  • Svekket evne til å ta raske avgjørelser
  • Svekket evne til å utføre raske bevegelser
  • Tretthetsfølelse
  • Medikamentavhengighet
Medikamenter

Med medikamentavhengighet tenker vi i denne sammenheng på avhengighet til reseptbelagte legemidler. Aktuelle medikamenter som for noen kan føre til avhengighet er i hovedsak:

  • Angstdempende, beroligende medisiner som Valium, Vibal, Stesolid (Benzodiazepiner)
  • Sovemedisiner
  • Smertestillende reseptbelagte medisiner som Paralgin Forte, Pinex Forte m.fl.

Medikamentavhengighet kan bli et problem selv ved bruk av foreskrevet dose fra behandlende lege. For noen fører abstinensplager (ubehag og plager når mengden av stoffet i kroppen avtar) og toleranseutvikling (at kroppen må ha høyere og høyere dose for å få samme effekt) til at de over tid kommer opp i høye doser.

En person som utvikler medikamentavhengighet vil oftest først oppdage problemene når vedkommende skal slutte eller trappe ned medikamentbruken. Personen vil da kunne få de samme plagene som var grunnlaget for å starte med medikamentet. I noen tilfeller blir plagene større enn de var.

 

Medikamentavhengighet i arbeidslivet

«Det vi ser på jobb er mer bivirkninger og abstinensplager enn selve virkningen av medisinene».

Det er få entydige tegn man kan se etter for å oppdage medikamentavhengighet. Er man i nær kontakt med vedkommende vil man imidlertid ofte erfare en person som ikke har det bra, som til tider kan virke ukonsentrert og fjern, som glemmer og som er svingende i humør og dagsform. Man kan ta feil i sine antakelser, at vedkommende er preget av andre problemer enn medikamentavhengighet. En samtale med vedkommende vil kanskje kunne avklare hva det dreier seg om. Se noen råd i den nødvendige samtalen. En må imidlertid ta med i betraktning at mange føler det som tabubelagt å snakke om slike problemer.

 

Hjelp for medikamentavhengighet

Det er viktig at personer med medikamentavhengighetsproblemer får ordentlig hjelp. Fastlegen, eller eventuelt bedriftshelsetjenesten, kan ved behov henvise til spesialisthelsetjenesten. Mange trenger en gradvis nedtrapping av medikamenter for å bli kvitt problemet, og noen over ganske lang tid (uker og måneder). I en nedtrappingsfase kan vedkommende være plaget av abstinenser, som en arbeidsplass lett kan mistolke som tilbakefall dersom man ikke er kjent med behandlingen. Klare avtaler bør settes opp.

Relevante artikler, sider
og verktøy