«De samtalene jeg angrer mest på, er de jeg ikke tok»

“Jeg har enda ikke møtt en leder, som har angret på en samtale hen har tatt med en ansatt, basert på en bekymring de har hatt. Mulig noen angrer på noe av det de sa, at det kom litt klønete ut eller at de brukte feil ord. Men det betyr bare at ledere er mennesker. “

Sitatet over kommer fra Eivind, en leder med mange års erfaring med personalansvar. Han har tatt initiativ til mange samtaler med sine ansatte opp gjennom årene. Det har vært mange gode samtaler og noen ganske krevende. Likevel angrer han ikke på noen, kun de samtalene han ikke tok.  

Jeg synes det er godt sagt, og jeg vet at mange kjenner seg igjen.  

Læring i ubehaget 

Det er menneskelig å både utsette og unngå samtaler vi tror kan bli ubehagelige for den andre og oss selv. Jeg leter alltid etter ledere som har hatt samtaler de har gruet seg for å ta, samtaler de har utsatt eller samtaler de ikke tatt. Det er så mye læring i å utforske ubehaget, for det kan gjøre oss bedre rustet til andre samtaler vi må ta. Det er samtalene vi tar, vi lærer av. De vi ikke tar, gir oss bare anger eller dårlig samvittighet. Det er ikke så veldig utrustende. 

Det må være ekte 

Jeg beundrer de som kan snakke om vanskelige temaer med enkelhet. Noen ledere har det bare i seg, det er sånn de er. De kan ta opp de mest krevende, sårbare og skamfulle temaene med sine medarbeidere på en ufarlig måte, som får selv den mest innesluttede til å åpne seg. Jeg vet ikke om det er medfødt eller tillært. Jeg tror selvfølgelig at vi kan lære, og øve oss på mye vi ikke kan i utgangspunktet. Ellers hadde jeg ikke holdt kurs for ledere i over 20 år. Men vi kommer ikke utenom x-faktoren, som jeg definerer som ekthet.  

Hva mener jeg med det? Det som sies, må være ekte! Det må komme fra hjertet. Det handler om at intensjonen med samtalen må skinne gjennom. Jeg må kjenne at du vil meg vel. Dersom målet med samtalen er å hjelpe den andre, må det oppleves sånn hos den andre. Men ekthet er ikke det samme som perfekt. Ekthet er sjeldent perfekt. Så hvis en uttrykker seg klønete, kan en likevel oppleves genuin. Øyeblikk av forglemmelse avslører at leder også bare er et menneske.  

Vi tåler å høre mye så lenge vi opplever at formålet med det som sies handler om omtanke – altså at du vil meg vel. Da senkes garden og behovet for å forsvare eller forklare meg blir mindre. Forsvaret mobiliseres når det som sies virker truende – i form av usikkerhet rundt konsekvenser av samtalen. 

Bli sett, bekreftet og verdsatt 

Vi har alle hørt historien om da mor Theresa var i Oslo for å motta Nobels fredspris i 1979, og hun ble utfordret til å holde et innlegg om ledelse. Den spede, lille damen gikk på talerstolen og stilte forsamlingen to spørsmål – «Kjenner du dine medarbeidere?» og «Bryr du deg om dine medarbeidere?». Det er 45 år siden, men spørsmålene er like aktuelle i dag. Alle har vi behov for å bli sett, bekreftet og verdsatt. Vi trenger ledere som kjenner den enkelte ansatte og som bryr seg om den enkelte.  

Så hvis du nå sitter og lurer på om du skal ta en prat med medarbeideren din, eller vente litt til? Ta den samtalen. Det fortjener dere begge.