Akan handler i stor grad ikke om rus og avhengighet

Publisert: 06.05.2018

«Jeg er ikke særlig opptatt av Akan», sa en HR-sjef til meg nylig. «Ikke jeg heller», svarte jeg, for ikke å si applauderte jeg, for jeg visste hva hun siktet til. «Samtidig er jeg dønn lojal overfor Akan som min arbeidsgiver», la jeg for sikkerhets skyld til.

 

Den paradoksale, nødvendige innsikten

Det HR-sjefen siktet til var at tidlig forebygging av funksjonssvikt og frafall med nødvendighet må handle om å ta tak i observerbare endringer uten å vite årsak. I Akan-modellen er derfor de tre knaggene fravær, arbeidsutførelse og atferd helt sentrale. Altså fakta-endringer i en eller flere av disse over en viss tid.

 

«Når vi vet hva det dreier seg om er vi oftest for sent ute …»

Hvordan ser en spilleavhengig ut? Hvordan se forskjell på en som er i ferd med å utvikle et rus-/avhengighetsproblem og en som sliter med angst eller depresjon? I følge Folkehelseinstituttet sliter om lag halvparten av befolkningen med disse vanligste psykiske plagene i løpet av livet.

Spørsmålene er retoriske. Vi ser som hovedregel ingen forskjell. Skal vi da vente til vi vet hva det dreier seg som, der vi ferdes med ‘Akan-hatten’ på? For Akan handler jo om rus og avhengighet, ikke angst, depresjon, søvnproblemer, utbrenthet, samlivsproblemer, (reaktiverte) traumer og den slags. Eller?

 

Fortsatt står AKAN i veien for Akan

Ikke sjelden møter jeg folk i arbeidslivet som sier «Akan, jo det kjenner vi». Punktum. Og så viser det seg etter en enkel sjekk at de kun forholder seg til Akan som reaktivt system, overhodet ikke proaktivt. Kun halvparten av Akan-modellen i form av ‘Akan på 1-2-3’ følges. Det som mangler er hele 2, altså tidlig samtale ved bekymring, og siste halvdel av 1, det ikke bare å vedta policy/kjøreregler, men også gjøre dem kjent i hele organisasjonen.

Akan skrives ikke lenger med store bokstaver, i tråd med styrevedtak fra 2013. Den symbolske betydningen av denne skriveendringen skal ikke undervurderes. Akan som initialord for ‘Arbeidslivets Komité mot Alkoholisme og Narkomani’ må vi for øvrig helt tilbake til 2003 for å finne.

 

Helheten og enkeltdelene – ja takk, begge deler, pluss litt til!

Det å ha ‘flere hatter’ blir ofte sett som noe negativt i arbeidslivet i form av rollesammenblanding. I det forebyggende og helsefremmende arbeidet, derimot, er vi helt avhengig av flere hatter samtidig. Tenk litt på følgende: Helheten er oftest langt større enn summen av enkeltdelene. Utfordringen er å tenke og se helhet uten å miste enkeltdelene av syne. Det er fullt mulig å se både skogen og alle trærne nesten samtidig, det krever bare litt trening. På samme måte kan du tenke både virksomhetsutvikling, medarbeidervekst, (fysisk og psykisk) helsefremming, forebygging av sykefravær, sykefraværsoppfølging, tilrettelegging og Akan samtidig. Og la oss ikke stikke under en stol det faktum at friske medarbeidere som trives alltid bidrar mer. Alle ønsker vi innerst inne å bidra og gjennom det styrke flokken.

 

Å «kverne fakta»

Fakta er i sin reneste form ubestridelige, og slik også godt utgangspunkt for å kunne enes. Om ikke annet kunne samtykke i en gitt beskrivelse, jamfør mitt tidligere blogginnlegg ‘Kommunikasjonen som forener’.

«Her kverner vi fakta til vi får tilstrekkelig forståelse og kan sette inn riktige tiltak», fortsatte HR-sjefen jeg nevnte i innledningen. «Fakta er aldri feil, og selv de mest krevende sakene finner sin løsning bare en er tålmodig og sterk nok i troen». Hatten av for den!

La oss fylle Akan-slagordet ‘Gevinsten ligger i åpenheten’ også med åpenhet for at vi jobber med hele mennesket, hele arbeidslivet.


Skrevet av: Trygve Fredrik Myhren

Trygve Fredrik Myhren er seniorrådgiver i Akan kompetansesenter. Han har tidligere arbeidet i Senter for inkluderende arbeidsliv, i konfliktråd, på ressurssenter for unge voksne, og i kommunikasjonsbyrå. Han er utdannet siviløkonom og gestalt-/psykoterapeut.