Erfaringer med individuelle Akan-avtaler i norske virksomheter | Akan.no

Erfaringer med individuelle Akan-avtaler i norske virksomheter

Rapporten er en oppsummering av innrapporterte erfaringer med individuelle Akan-avtaler vedrørende 385 ansatte i norsk arbeidsliv i 2016. Dataene rapporten er bygd på gir ikke grunnlag for å si noe verken om forekomst av rusproblemer i arbeidslivet eller hvilket Akan-arbeid som gjøres i de enkelte virksomhe­tene som har besvart. Rapportens hensikt er å gi en oversikt over hva som kjennetegner enkeltsakene.

 

Sammendrag
Akan kompetansesenter mottok i alt 385 svar angående individuelle Akan-avtaler i norsk arbeidsliv.

  • Akan-avtalene omfattet ansatte både i offentlig sektor (62 %) og privat sektor (38 %).
  • 19 % av avtalene var i virksomheter med under 200 ansatte.
  • Kjønnsfordelingen blant ansatte i Akan-avtalene var 30 % kvinner og 70 % menn.
  • Majoriteten (65 %) av avtalene var inngått med personer mellom 40–59 år (65 %). 26 % var under 40 år og 9% var over 60 år.
  • I overkant av 61 % av avtalene var inngått på bakgrunn av brudd på arbeidsreglement eller annet regelverk. I overkant av 29 % av avtalene ble inngått som følge av bekymringssamtaler, og de resterende avtalene ble inngått etter at vedkommende selv ba om hjelp.
  • I 78 % av avtalene var alkohol problemet, narkotika i 19,5 %, medikamenter i 16 % og pengespill/dataspill/gaming 3,5 %. For en del var flere rusmidler aktuelle. I gruppen med medikament-problematikk var det 5 % (20 personer) der det kun handlet om medikamenter, ikke i kombinasjon med andre rusmidler. Dopingmidler gjaldt kun 1 person.
  • 87 % av personene i en Akan-avtale var fortsatt ansatt i virksomheten ved årets utgang. 20 personer (5 %) ble sagt opp fra virksomheten.
  • I de aller fleste saker samarbeidet flere om oppfølgingen. Arbeidsgiver (leder og/eller HR) var involvert i så nært som alle saker (98 %). Der arbeidsgiver ikke var involvert ble vedkommende fulgt opp av bedriftshelsetjenesten i samarbeid med Akan-kontakt og fastlege. Fastleger var involvert i 45 % av avtalene.
  • Kun ved 30 avtaler (8 %) var det ikke involvert behandlere eller andre medisinskfaglige personer.
  • I overkant av 57 % av personene i Akan-avtaler hadde fått behandling i tiden de var i avtalen. 56 % av dem var i poliklinisk behandling og 38 % var innlagt. Ingen markante kjønnsmessige forskjeller her.
  • 57 % av virksomhetene hadde flere enn én Akan-avtale i 2016. 88 % av dem var virksomheter med over 200 ansatte.

 

Erfaringer med individuelle Akan-avtaler i norske virksomheter

Rapport