Vi har alle noe å lære av bussjåføren Geir

Kona til bussjåføren “Geir” hadde i over 30 år alltid forberedt den grønne termosen med kaffe, og en matpakke med fire skiver.

De var alltid lagt i samme rekkefølge i den samme gamle matboksen, med sånne ruter som minner om en skotsk kilt. Øverst lå det to skiver med salami, deretter en med gulost, og nederst lå en skive med syltetøy. Det var den hun kalte for desserten, og den skulle spises til slutt.

Som rådgiver i Akan kompetansesenter, er en stor del av min jobb å være på reise alene. Denne morgenen hadde jeg stått opp grytidlig på et lite hotell, på en liten plass, langt unna storbyen. Jeg måtte tidlig opp og rekke lokalbussen 06:35 på vei til en hjørnesteinsbedrift jeg skulle holde kurs hos.

Jeg var nok rimelig trøtt i trynet da jeg gikk om bord, og satte meg halvveis inn i bussen og lukket øynene. Kort tid etter at vi hadde begynt å kjøre, hørte jeg fra høyttaler-anlegget: «Du trenger en kaffekopp!»

Det var først da jeg åpnet øynene, at jeg registrerte at det ikke var noen andre passasjerer om bord. Det var det visst ikke så veldig ofte passasjerer på den tidlige bussruta.

«Kom og sett deg foran her, så skal du få deg en kaffekopp. Termosen står i sekken der i setet bak meg.»

Folk i dag sier ikke god morgen

Denne kaffen hadde Geir kokt selv, og den smakte ifølge han ikke like godt som den kjærringa hans lagde. Det var liksom ikke helt det samme etter at hun døde to år tidligere. Dessuten var det ingen å si god morgen til.

«Folk i dag sier ikke “hei” og “god morgen” lenger».

Jeg kjente meg umiddelbart litt skamfull for å ha subbet forbi Geir i stillhet da jeg gikk om bord og viste billetten sånn morgentrøtt og smågretten.

Én million nordmenn bor alene

Ifølge Statistisk sentralbyrå (2021) bor over én million nordmenn alene. Økningen er størst blant aldersgruppen 16-29 år. Jeg tenker tilbake til da jeg var pålagt hjemmekontor under pandemien.

Som aleneboende var det enkelte arbeidsdager jeg kunne gjennomføre et dagsverk uten å ha snakket med et eneste menneske. Heldigvis handler min jobb mye om å snakke med mennesker, også digitalt, så det var sjeldent.

Etter pandemien forsøker jeg å være konsekvent med å stikke hodet innom de som er på jobb i løpet av dagen, om så bare for å si hei. I våre ganger hører man også stadig «ha det!» eller «god helg!» på en fredag.

Takk for kaffen

Vi hadde en fin prat på den bussturen, Geir og jeg. Og vi fant ut vi var ganske like på noen områder. En bussjåfør på en lite brukt bussrute, og en kursholder fra Oslo alene på reise.

Det vi likte best med jobbene våre, var menneskemøtene. At vi hadde en jobb som betydde noe for folk. Og at den første kaffekoppen om morgenen skal være rykende varm, svart og kruttsterkt. Og ikke minst at vi mennesker ikke må slutte å si “god morgen”.

Jeg takket for kaffen, praten og turen, og sa i det jeg gikk ut:

«Vær litt gæren i dag, Geir, spis den med syltetøy først.»

“Folk kommer til å tro at vi er narkomane, alkoholikere og spillegale hele gjengen!” 

For meg er ikke årets tema bare et slagord. Jeg lager plass!